All

Myter og fakta - Fluorocarbon, Nylon og Hybrid Tippet

Myths and Facts - Fluorocarbon, Nylon and Hybrid Tippet

Tippet er en veldig viktig del av fiskeutstyret mitt, enda viktigere enn en fluestang eller en snelle.

Mange vil lure på dette utsagnet fordi en stang eller en snelle ser ut til å være viktigere for å fange stor fisk. Dette er et klart faktum! Folk bruker 1000 sveitsiske franc for en stang eller en snelle, men når det kommer til ledermateriale, nøler de fleste med å bruke 20 franc eller mer for en snelle. Misforstå meg rett, jeg liker gode og dyre stenger. De er fantastiske kasteverktøy, men for fiske kunne jeg slippe unna med en billigere.

Veldig dårlig tippet eksisterer ikke lenger lenger egentlig. Men små forskjeller kan utgjøre forskjellen mellom suksess eller fiasko. Dette er grunnen til at jeg ikke går på akkord med ledermateriale. Hvis kvaliteten er riktig, er jeg villig til å betale den høyere prisen fordi jeg kan stole på materialet i vanskelige fiskesituasjoner.

I nymfefiske er valget spesielt delikat. Det er flere krav som tippet skal oppfylle. Vi fisker nær bunnen, så den skal være slitesterk. I visse situasjoner skal den være stiv, men også noen ganger myk og smidig. Knuter skal holde godt og bør ikke skli eller skjære seg under spenning.

Sunray hybrid fluorkarbon tippet

Jeg har allerede testet mange forskjellige merker i løpet av flere timer og dager ved vannet.
Jeg har prøvd forskjellige knuter, knute igjen, byttet, brukt fluorkarbon, så nylon igjen, fanget fisk, mistet fisk, bannet, resonnert og ledd!

Siden mars har jeg et nytt ledermateriale i bruk:

"Hybrid tippet" fra Sunrayflyfish er en spesiell en! Det er fluorkarbonbelagt nylon.
For å forstå fordelene med dette materialet, må du kjenne til forskjellene mellom fluorkarbon og nylon. De viktigste forskjellene er følgende.

Fluorkarbon:

-Er stivere, hardere og mer slitebestandig enn nylon.
- Mindre elastisk enn nylon
- Absorberer ikke vann og mister ikke bruddstyrken.
-Knuter må knyttes nøye, ikke alle knuter er like gode eller egnet for Fluorocarbon.
-Materialekvaliteter er veldig forskjellige mellom merkene
-Veldig dyrt.
-UV-stråling skader ikke fluorkarbonet.

Nylon (polyamider):

Er mykere og mer fleksibel enn fluorkarbon.
Mer elastisk enn fluorkarbon.
Absorberer vann og mister bruddstyrke.
Nylon har god knutestyrke.
Vanlige knuter kan brukes med godt resultat.
Attraktivt priset.
UV-stråling skader nylonet.

Sunray hybrid fluorkarbon tippet

I listen min har jeg ikke nevnt to egenskaper, som hovedsakelig tilskrives fluorkarbon. Det er sikten og synkeevnen.

Vi har ofte hørt at "fluorkarbon er usynlig under vann!" fordi den har samme optiske tetthet (brytningsindeks). Dette kan være sant under laboratorieforhold. På internett kan du også finne ulike videoer som viser nylon ved siden av fluorkarbon i et glass klart vann eller et akvarium. Ja faktisk er fluorkarbonet nesten usynlig på disse bildene. I hvert fall for det menneskelige øyet. På elva råder imidlertid andre forhold. Brytningsindeksen til vann er avhengig av vanntemperaturen og av oppløste stoffer i vannet. Denne optiske tettheten av vann er derfor forskjellig fra dag til dag eller time for time, fra elv til elv. Brytningsindeksen til vårt fluorkarbon som vi bruker endres imidlertid ikke.

Om fluorkarbon er usynlig eller ikke, er fortsatt en antagelse.

Fluorkarbon er tyngre og synker i vann. Ja, dette er sant! Men vil det utgjøre en forskjell? Vil det faktisk synke en nymfe til bunnen raskere enn nylon?

Fluorkarbon er bare litt tyngre enn nylon, rundt 0,64 til 0,74 gram per kubikkcentimeter. Dette er en forskjell på maksimalt 0,000074 gram per centimeter av en 0,10 mm diameter tippet. En meter tippet med 0,10 mm diameter vil være 0,0074 gram tyngre enn nylon. Denne lille forskjellen vil ikke få en nymfe til å synke raskere! I det overordnede bildet og i rennende vann er denne minuskulære verdien ubetydelig.

Hvis du vil lese mer om fluocarbon vs nylon, sjekk følgende lenker:

http://www.flyfishamerica.com/content/fluorocarbon-vs-nylon
http://www.bigindianabass.com/big_indiana_bass/the-truth-about-fluorocarbon.html
https://swiftflyfishing.com/blogs/news/15472069-cutting-through-the-bullshit-the-mono-vs-fluoro-debate
https://activeanglingnz.com/2016/01/04/the-fluorocarbon-myth/

Andre egenskaper ved tippet er viktigere for meg. Hvilke er de?

Fluorkarbon er stivere enn nylon. Nymfene mine henger mye bedre utenfor dråpeløkkene og de vikler seg ikke så mye rundt hovedlinjen. Dette er en fordel i sterkt turbulent vann og ved fiske med tunge nymfer. Eller hvis du er den late fyren som ikke liker å knytte nye ledere. På den annen side vil det stive fluorkarbonet hindre bevegelsen til lette nymfer eller våtefluer. Noen ganger utgjør dette forskjellen mellom å fange en sky fisk eller ikke.

Avhengig av situasjonen velger jeg mellom stiv / hard eller myk / fleksibel.

Noen dager har også fluorkarbonet en fordel. I motsetning til nylon er fluorkarbonledermaterialet ikke så elastisk. Når den er strukket, går den ikke helt tilbake til sin opprinnelige lengde. Dette er vanligvis tilfellet med tight line nymphing. Etter noen drifter vil du hake et sted i elveleiet. Sannsynligvis tror du det er en fisk. Automatisk hever du stangen for å sette kroken. Dette skjer en eller to ganger og fluorkarbonet ditt strekkes ut. Også å strekke materialet mens du prøver å frigjøre nymfen fra bakken vil sette en strekk i tippet. Strekket forblir i materialet og en bedre direkte kontakt med nymfen er resultatet. Du har en mer følsom følelse sammenlignet med en elastisk nylontupp. Men pass på! Ved å strekke lederen mister fluorkarbonet noe av bruddstyrken.

Den direkte kontakten til nymfen er grunnen til at de fleste fluefiskere fanger mer fisk med fluorkarbon, selv om de hevder suksessen skyldes materialets usynlighet og synkeevne. Jeg tror de bare kjenner mer bitt på grunn av den direkte kontakten og kroker derfor mer fisk. Hybrid tippet er plassert et sted mellom fluorkarbon og nylon. Den er elastisk, men også veldig følsom og direkte. Du føler veldig godt hva som skjer under vannoverflaten.

Sist men ikke minst har hybrid tippet en viktig og for meg overlegen fordel fremfor Fluorocarbon. Den har en utrolig knutestyrke!

En knute reduserer styrken til hvert ledermateriale, enten det er fluorkarbon eller nylon eller Hybrid tippet.

Fluorokarbon knytter seg ikke særlig godt fordi den er stiv og hard. Hybrid Tippet lager ekstremt fine knuter som er veldig slitesterke. Dette betyr at jeg kan redusere tippets diameter og fortsatt ha en sterk forbindelse til fluene mine. En tynnere tippet skjærer bedre gjennom vann. Jeg fisker med mindre innsats og blir dypere. Å komme raskere til en viss dybde betyr at jeg kan dekke mer vann effektivt. Jeg har flere sjanser til å presentere nymfene mine ordentlig for fisken.

Sunray hybrid fluorkarbon tippet

Jeg ble virkelig overrasket over hvor godt knutene satt. Selv under forstørrelsesglasset så de perfekte ut. En godt sittende knute er viktig. Mange fisk går tapt fordi dårlige knuter knyttes. Dessuten er det ingen annen mer frustrerende følelse enn å miste en god fisk på en knust knute.
Knutene til Hybrid tippet så ikke bare bra ut. Noen tøffe kampstang har satt Hybrid-tippet på prøve i år, ikke en eneste knute feilet.

Fluorokarbon absorberer ikke vann. Men det er akkurat det som skjer med nylon. Vannmolekyler er innebygd i strukturen til nylon og det mister noe av bruddstyrken. Ikke så hybrid tippet. Siden nylonkjernen er belagt med fluorkarbon, kan ikke vann trenge inn. Den forblir sterk. Fluorokarbon er svært motstandsdyktig mot slitasje, det samme er hybridtuppen med sin fluorkarbonbelegg. I tillegg forblir den myk og mobil og knekker mye mindre enn fluorkarbon. Vanlig nylon, derimot, viser tegn til slitasje veldig raskt og må skiftes ut oftere.

Sunray hybrid fluorkarbon tippet

Jeg bruker nå hybrid tippet 90 % av tiden mens jeg fisker med nymfer eller tørrfluer. Den kombinerer fordelene med fluorkarbon og nylon. Praktisk talt det beste fra to verdener.

Noen ganger er det verdt pengene å prøve noe nytt.

Reading next

Episode 13 - Dries in a flat calm
What they can give - Reflections on being the England River Manager