Av David Southall
Vel, vi er inne i november og den tradisjonelle harrsesongen. Covid-restriksjoner gjør at jeg har måttet fiske lokalt. Dessverre har mitt nærmeste harrvann, Driffield Beck, gjennom årene lidd av kraftig skarvpredasjon. Som et resultat er det svært lite harr i de delene av elva jeg har tilgang til, men noen er veldig store. Denne høsten er vannstanden lav og vinken er klar, så sight-fishing er mulig, noe som gjør det lettere å finne en fisk å målrette mot. På en god dag kan jeg se mellom to og et halvt dusin anstendig harr å målrette.
På mange dager ser jeg ingen. Siden det er så få harr og siden vannet er bare 3 mil fra hjemmet mitt, har jeg en tendens til å velge solfylte dager når sight-fiske er optimalisert og jeg fisker sjelden i mer enn et par timer. Hvis jeg finner en fisk eller to å sikte på, gir jeg den en sjanse, ellers har jeg bare en hyggelig spasertur langs elva. Mitt valg av taktikk er todelt. For visse steder, hvor strømninger krever det, bruker jeg en 14' 6" mykvirkende Tenkara-stang og en 0,275 mm diameter fluorkarbonlinje på enden som er en 5x tippet på ca. 4' og en tungt vektet størrelse 16 til 12 reker ( rosa eller oransje), en størrelse 14 til 10 oransje vektet Utah Killer Bug eller en Silver Bead Partridge & Hare's Ear Spider. Bare hvis fisken nekter disse fluene prøver jeg noe annet. Mesteparten av tiden bruker jeg min Sunray Volition 10' 2 vektstang eller Microlite 10' 4 vektstang med en 1 vekts Jeremy Lucas line, 7' konisk leder (avsmalnende fra 0,43 mm til 0,20 mm) som jeg fester en 18" trefarget halvfarget til. -krøllet trefarget monofilamentindikator og 5x tippet ca. 1,5x vanndybden (omtrent 4') med en enkelt flue. Siden jeg normalt retter meg mot synlig fisk, brukes indikatoren kun til å oppdage et fang når lysforholdene er dårlige.
Jeg ser vanligvis på fisken for å se om den har tatt mitt tilbud. Ofte er ikke fiskene i mathumør og selv når de er det kan det være viktig å få presentasjonen riktig. Noen ganger ønsker de å ta flua "på slipp", noen ganger "død drevet" og andre ganger subtilt flyttet for å "fremkalle et opptak", så det lønner seg å variere presentasjonen når det er nødvendig, og dette blir mye enklere når du kan se fisken og flua.
Et annet veldig lokalt vann er Wansford Trout Lake, setningsdammen for den lokale ørretfarmen, som mates fra krittbekkesystemet som renner inn i Driffield Canal. Innsjøen har en distinkt flyt og harren har en tendens til å samle seg rundt den raskere strømmen av innløpet. Tiny Midges er den primære matkilden for den lille fastboende harrbestanden i dette sterkt silte vannet. Som et resultat er min mest valgte taktikk å fiske en enkelt veldig liten blodorm-imitasjon (størrelse 22 vektet med en 1,5 mm eller 2 mm wolframperle) eller Micro-Buzzer Pupae (størrelse 24 til 30 bundet med 0,09 mm farget ledning og en 1,5 mm) tungsten sort perlehode på størrelse 24 eller bare wire på mindre størrelser). Fluene er suspendert under en godt smurt trifarget semi-krøllet monofilamentindikator, selv om jeg når det er mulig ser på fisken for å se om den har tatt fluen min. Tippets må være veldig fine når de presenterer slike bittesmå fluer, typisk 8x/0,09 mm diameter og en myk stang er nødvendig for å unngå brudd. Mitt valg av stenger er en 10' 2 vekt Sunray Volition eller en 10' 6" Sunray Zero (10' 2 vekt Microlite eller 10' 6" Microlite ville begge være ideelle).
Litt lenger unna ligger Pickering Beck, en liten bølgestrøm som renner utenfor North Yorks Moors. Vinterskarvene 2010/11 ødela harrbestandene, men heldigvis er de i ferd med å komme seg. Det er ikke et storfiskvann. Den typiske harren går fra 6" til 13" med en noen ganger større. Det er veldig grunt med bare noen få bassenger som er større enn to fot dype. Som et resultat, når overflatemat er tilgjengelig, er harren gratis stigerør. I november, på vindfulle dager, vil bladlus friste fisk til overflaten, og det samme vil en og annen sir, steinflue eller en sensesong Large Dark Olive. Til slike tider er min favoritttaktikk å fiske en størrelse 24 til 30 CdC IOBO Humpy, en størrelse 16 F Fly eller en størrelse 18 eller 20 Shuttlecock på slutten av en 12' leder med 8x eller 7x tippet. Siden bekken er smal og sterkt trekantet bruker jeg enten en 8' 1 vekt Orvis stang eller en 7' 6" 2 vekt Sunray Microlite sammen med en 0 vekt eller 1 vekt Sunray Jeremy Lucas line. Jeg vet at Tom anbefaler Stuart Crofts' linjer for stenger under 9' siden de belaster en stang langt bedre på kort rekkevidde, men jeg elsker den super delikate presentasjonen av Jeremy Lucas-linjene og som nevnt i tidligere blogger bruker jeg den italienske stilen for casting hvis dynamikk krever bruk av en line 1 eller 2 vekter lettere enn stangens normale betegnelse. På kalde, rolige dager uten aktivt flueliv , som jeg møtte dagen før jeg skrev dette (9. november 2020), må jeg fiske under overflaten for enhver sjanse til sport. Elva var fortsatt litt høy etter nylig regn, men hadde klarnet fint. Jeg valgte et par lette fluer fisket under en godt smurt New Zealand Wool Indicator, en størrelse 16 lett blyholdig Pink Shrimp på en dropper og en størrelse 16 Bill Eadie Grayling Slayer med enten en 2 mm eller en 2,5 mm kobber wolfram perle på spissen . Fordelen med ullindikatoren fremfor min vanlige halvkrøllete trefargede indikator er evnen til enkelt å endre dybden for å tilpasse seg de raskt varierende dybdene til bekken (typisk 1' til 4') og å suspendere spissfluen slik at den bare så vidt snubler i elvebunnen. Begge fluene fanget like mange fisk, og jeg landet totalt 14 harr i løpet av ettermiddagen, et gledelig resultat tatt i betraktning at vannet hadde vært tungt fisket av agnfiskere fra kl. & utover ettermiddagen.
Hvis du, som meg, er avhengig av harr håper jeg at Covid 19 ikke hindrer deg i å ha en god vinter.
