På sin dag er duoen eller New Zealand-stilen en fantastisk metode for å fange fisk! Små nymfer fristende suspendert under en godt ginket tørr er ofte kryptonitt for intetanende fisk i enhver elv rundt om i verden. Min gode venn og tidligere engelske ungdomslagkamerat Ben Fox reiste seg sørover fra Yorkshire for å oppleve herligheten til en sørengelsk krittstrøm.
Gunstigt vær og gode rapporter førte til at vi dro til Manningford Trout Fishery, drevet min Malcolm Hunt og Fen Oakley. Som en del av deres fantastiske fiske, tilbyr de 2,5 miles av den fantastiske elven Avon. Et raskt blikk over elven så gin klart vann, men lite klekking. Så videre gikk duoen og vi våget oss nedstrøms for å begynne å fiske. Siden det var Bens første tur til Avon, fisket han først. 2w og duo oppsett, som besto av en Jeremy Lucas Dry flue mikro tynn fluesnøre, som var koblet til 6ft konisk leder ned til 3lb, med en godt smurt #12 Klinkhammer og en og en halv fot på 2lb tippet som kulminerte i en #16 nymfe.
På mindre enn en håndfull kast var han i en nydelig, livlig vill ørret. Den første av mange! Vi fortsatte oppover elven og dekket så mye vann som mulig. Etter hvert som mer og mer fisk kom tykk og fort. Ingenting massivt, men alle perfekt markerte villbrune og harr. Omtrent halvveis oppe på den nedre strekningen kom vi over et stort overhengende piletre, hvis greiner hang etter i vannet. Vi visste at bassenget måtte holde fisk! "Det ser bare frekt ut!" Og det var! Jeg klarte å vinkle ut 4 gode brune i 4 kast før jeg ga Ben stangen og han matchet den før bassenget ble stille.
En prekær ryggstøpt ment for stramme rullekatter, men JL-serien var uanstrengt og spennende nøyaktig og ga en ultramyk presentasjon. Vi bestemte oss for å gå videre og fant det som bare kan beskrives som en himmelkorridor. Siden jeg var den eneste med vadere valgte jeg å fiske den. Den ene siden var belagt med blomster ved bredden og diverse løvverk, mens den andre hadde siv høyere enn meg! Å være 6 fot 6 var det både vanskelig, men like vilt og spennende. Mellom de to var det 50 meter med glitrende krittbekk som oset av fisk.,
Ved å jobbe de forskjellige løpene med duoen klarte jeg å lande 7 fantastiske brune, alle til den samme nymfen. Mange av elvenymfene mine, spesielt mine ørretnymfer, er bare standard og naturlige mønstre som fasanhaler eller hareører med bare et hint av farge for å skille dem. Avon-fisken så ut til å plukke ut alt med et hint av lilla. Strekningen endte med en langsom sving som gikk over i en vakker del av elven. Fen forklarte at dette var stedet for stor harr, men sniking var nøkkelen. Imidlertid er 6"6 og stealth to ord som sjelden faller inn i samme setning! Dermed hender og knær i elva ble det. Å holde en lav profil, dimensjonere ned til mindre nymfer og lengre kast lønnet seg med noen små harr og en brun som sklir over nettet.
Jeg var imidlertid ute etter et eksemplar. Etter noen tapte muligheter, satte jeg et gips ut i et sannsynlig løp. Det var et av disse kastene som alle fiskere ser på og sier, "den kastet fortjener en fisk!" Sekunder senere forsvant det tørre og fisken var på. Etter å ha unngått enhver mulig hake i elva, gled fisken inn i garnet. Ikke monsteret jeg var ute etter, men en nydelig harr på 1 og et halvt kilo. Et par raske bilder og han gikk sterkt tilbake. Ytterligere bevegelser og viftekasting gjorde at jeg fikk flere brune farger, og Ben kom også med på handlingen lenger oppstrøms, med alle fiskene våre som falt til de lilla mønstrene. Når vi nådde veibroen, bestemte vi oss for å stoppe for lunsj og planlegge taktikk for taktene oppstrøms hytta. Vannet var grunnere her og mye klarere. Vi beholdt samme tilnærming, men sølvperler endret seg til svarte og #16 endret til #18, men igjen beholdt alle fluene det hintet av lilla. Etter noen få katter i et lite dambasseng la jeg 4 til i nettet, og økte tallet til 33 for dagen, og så ga jeg stangen til Ben og guidet ham resten av ettermiddagen.
Ansiktet hans lyste opp på hver kroket fisk, da dens mykhet og evne til å bøye gjorde oss begge i ærefrykt! Rett og slett fantastisk! Når vi gikk oppover elven, kom vi over en stigende fisk! Dagens første selvsikre og hyppige riser! Og det var stort! Satt under et stort overhengende tre på den andre bredden og nipper glad til små oliven. Vi så på ham i godt 5 minutter før vi satte noen kast med små tørker som han bestemte seg for å ignorere.
Så en bytte tilbake til duoen så ham ta med en gang. En kort og nervepirrende kamp så fisken løpe rett hjem i de neddykkede grenene etterfulgt av et hjertestoppende ping fra lederen da snøret falt slakk. Vi satt i en ubeskrivelig følelse av nederlag mens vi så bassenget falle inn i en uhyggelig stillhet. Det var et øyeblikk som alle sportsfiskere kjenner, men få liker å huske! Ben fortsatte å fiske etter litt mild oppmuntring og tok noen flere til duoen før vi kalte det en dag. En ulastelig vannstrekning med suveren fisk og en fantastisk naturlig og helt vill aura. Det er en elv vi helt sikkert kommer tilbake til i fremtiden!
