Fluefiske i Kroatia
Etter min ydmyke mening er sight fishing et av de mest spennende virkemidlene for å fange fluefiske. Enten det er på en innsjø eller elv ferskvannsfiske, målretting mot en spesifikk fisk og se den ta flua er intet mindre enn fantastisk. På en nylig fisketur i Kroatia fisket jeg en strekning av elven Kupa med det enkle målet å fange stor harr. Metoden jeg valgte for å målrette mot disse fiskene var en Volition 10ft 2w, kombinert med en lang fransk leder og veldig fin tippet. Den franske lederen var ideell fordi den tillot meg å nå skumlere fisk på avstand med minimal overflateforstyrrelse, i tillegg til å bruke europeiske nymfeteknikker i dypere bassenger og lommevann, der det raskere bevegelige vannet gjorde det mulig for meg å komme nærmere fisken.
Elven var klar fra springen, noe som betydde at du kunne se alle ferskvannsfiskene så vel som de så deg... Dette betydde at en langsom og snikende tilnærming var nøkkelen til suksess. Å være 6 fot 5, er det ikke lett å komme nær fisk, så den franske lederen var en livredder når det kom til den større skumle fisken.
Rett etter oppstart fant jeg ut at de mindre fiskene liker å sitte midt i elva mens den større harren holder seg inn i kantene rundt steinblokkene og tredekket. Så etter å ha fått øye på noen av de mindre fiskene bestemte jeg meg for å sakte bevege meg mot den andre siden av elven. Da jeg var kommet omtrent halvveis over elven, satte jeg meg bak en stor steinblokk og kikket bort for å se om det satt noen harr i det bølgete vannet like bortenfor. Det tok ikke tømmerstokk før jeg så en nydelig fisk som fôret seg glad i strømmen. Jeg gjorde et par kast og fluen min ble fullstendig ignorert. Jeg skjønte at de blir store av en grunn og endret til en mye mindre flue. En #14 til en #20 kan virke som en drastisk endring, men det er nødvendig når du målretter mot større og smartere steinbrudd.
Jeg hadde allerede dekket fisken, så i et forsøk på å ikke skremme ham, kastet jeg noen meter foran ham og en fot til siden. Dette var ikke bare for at fisken skulle være mindre sannsynlig å skremme, men det ville også gjøre det lettere å se om han ville bevege seg for flua. Da flua kom ned så jeg ham gli til høyre for å ta flua og slo. Etter en livlig kamp skled jeg nettet under en knakkende Kupa-harr. Ikke et monster, men en fantastisk fisk likevel og en ny fiskeopplevelse.
Jeg fortsatte å ta meg oppover og plukket opp noen mindre fisk mens jeg gikk til jeg kom over en fin dyp, saktegående virvel: en førsteklasses harrplass. Jeg byttet tilbake til en størrelse 14 nymfe med en 3,5 mm perle. Dette ville gjøre meg i stand til å komme meg ned et stykke lenger i bassenget for å nå fisken. Første kast så den første fisken ut av bassenget. En knakende 35cm fisk, som snart ble fulgt av 4 fisker til mellom 35 og 40 centimeter. Det er mange typer fiske, men den franske lederen lot meg fiske bassenget effektivt når jeg ikke kunne se fisken jeg siktet på.
Etter den herlige harren rykket jeg opp og fant litt lommevann. Kupaen har så mange strømmer, mange fiskearter og struktur som gjør det veldig spennende å fiske. I de små lommene bak små steinblokker kunne jeg se en rekke gode harr inkludert et par store. Med #20 tilbake på følte jeg meg trygg på at jeg kunne lande en skikkelig fisk her. Noen få kast inn og en fin fisk spiste nymfen min. Synsfiske i dette klare vannet er rett og slett spennende! Jeg slapp stanga i et forsøk på å lede ham ut av området for ikke å skremme den andre fisken og klarte å spille ham midt i elva. Nok en gang et sprakk eksempel på hva elven Kupa kan tilby.
Etter å ha sluppet henne gikk jeg tilbake for en annen. Denne gangen en av de store. Etter den første fisken flyttet noen av de mindre fiskene ut og etterlot meg med den bedre fisken å målrette mot. Jeg så og ventet mens den største av dem svømte fra venstre til høyre og snappet glade små nymfer, lykkelig uvitende om at jeg satt på huk noen meter bak ham. Da jeg følte at jeg hadde hvilet bassenget lenge nok kastet jeg flua opp mot fisken. Med den større fisken måtte du få skuddene til å telle, og denne gangen gjorde jeg det virkelig ikke! Avstanden var perfekt, men den var omtrent 3 fot for langt til høyre. Men denne fisken var så låst til mating at han beveget seg 3 fot for nymfen og bare oppslukte den. Jeg slo til og kampen var i gang! Han tok meg med på en lystig dans oppstrøms og nedover, mellom steinblokker og enhver hake han kunne finne. Likevel, etter noe som føltes som et helt liv med et bankende hjerte, bukket fisken under, og jeg klarte å stikke garnet under ham. Nok en fantastisk fisk og absolutt dagens beste.
Etter en så nydelig fisk så jeg at det var en passende måte å avslutte dagen min på Kupa. Jeg mistet tellingen på hvor mange fisk vi hadde, men det spiller ingen rolle hva den maksimale daglige fangsten er, det er hvor mange du fanger når du er nedsenket i naturen med en fluestang i hånden. For en dag. For et sted!
